Behovsanalyse

Behovskartlegging

Metode for analyse av intervjuene - meningskategorier:

Kategoriene er valgt i henhold til intervjuguiden. Av den finner man følgende temaer vi har valgt å fokusere på – vaskesone, toalettsone og dusjsone - i tillegg til belysning og spørsmålet om kontrastfarger.

Innenfor hvert hovedtema er kategoriene valgt:

• plassforhold,
• trygghet og grepsmuligheter,
• forflytninger,
• hev og senk av toalett, vask og dusjsete,
• behov for å henge fra seg / sette fra seg ting,
• helseplager og risiko for skade

Resultater av kvalitative data – etter analyse av intervjuer og kommentarer i spørreskjemaene.

Plassforhold ved vask – toalett – dusjsone
Generelt kan man trekke konklusjonen at de gamle badene er for trange, og at nyere bad eller omgjorte baderom som for eksempel tidligere inneholdt badekar som nå er fjernet, er for store. Det blir for store avstander mellom toalett og vask spesielt. Konsekvensen er at pasientene blir mer avhengige av pleierne enn om de hadde hatt mulighet for å gripe i håndtak uansett hvor de beveget seg på baderommet.

Eks. fra et gammelt bad:

”For å få mer plass til legge fra seg ting, må man sette inn en stol, og da blir det trangt.”

Trygghet er tett knyttet til mulighetene for å kunne holde seg fast i gode håndtak – og at det er mulig å bevege seg mellom soner i badet uten å måtte strekke seg lenger enn en vanlig armlengde når man flytter seg fra et sted til et annet.

Grepsmuligheter
Etter vurdering av skjemaene og data fra intervjuene, er det generelle inntrykket at enten det er ved vask, toalett og i dusjsone, - så mangler det håndtak og noe å holde seg i for personer med dette behovet for trygghet. Dette understøttes av bildene fra de aktuelle baderommene. (Se referansekapittelet bakerst i rapporten)

Innsamlede data fra flere sykehus viser at det er ved toalettet at man finner støttehåndtak og armlener – hvis man finner det. Ved vask og i dusjsonen er det store mangler og behov for håndtak og grepsmuligheter.

Forflytninger vanskeliggjøres når håndtak og gripemuligheter ikke finnes. Forflytningene blir en utfordring hver eneste gang man besøker baderommet.

Dårlige plassforhold når man er avhengig av hjelpemidler som rullator, prekestol eller rullestol gjør forflytninger vanskelige å gjennomføre. Det at de enkelte sonene i baderommet ikke er bygget med en felles plan, gjør forflytningene vanskelige. Pleiernes arbeidsmiljø blir unødvendig vanskelig når man ikke kommer rundt pasienten på grunn av trange plassforhold.

Hev og senk av toalett, vask og dusjsete
Dette temaet ble tatt opp blant annet gjennom rapporten fra Innomed om “Fremtidens eldreboliger – Toalettproblematikk for eldre og funksjonshemmede” i 2008. Etterhvert som vårt prosjekt utviklet seg og de andre punktene i behovskartleggingen ble tilfredsstilt, ble punktet med høyderegulering med behov for innovative og nye løsninger hovedutfordringen som har krevd mye innsatts. Løsninger med toalettforhøyere har alltid hatt sine praktiske og hygieniske utfordringer, og derfor ble det et mål å løse disse problemene på en ny og god måte.

Behov for å henge fra seg / sette fra seg ting
Ved alle sykehusene er dette et tema som er et område med behov for store forbedringer. Det er behov for både hylleplass for det man trenger av såpe, sprit og annet som brukes i forbindelse med toalett- og baderomsbesøk. Det kan være kompresser, plaster etc. Knagger til å henge pasientenes tøy er det som regel bare to stykker av - hvis det er noe. Det betyr at man har liten plass til å henge fra seg håndklær – og disse blir ofte liggende på en stol eller krakk – en krakk som det egentlig ikke er plass til.

Konsekvenser - helseplager og risiko for skader på personalet - og for pasientene
Ingen av sykehusene som representeres i denne undersøkelsen i Oslo hadde systematiske registre med fallskader der pasienter er involvert, heller ikke antall skader på pleiere eller terapeuter som forårsakes på baderom. Det betyr at man ikke kan se de helsemessige eller økonomiske konsekvensene av problematiske ergonomiske forhold som pleierne uttaler seg om og har konkrete fysiske erfaringer fra.

Belysning og kontrastfarger
I intervjuene kommer behovet for bedre belysning ikke frem som det viktigste på de sykehusene som er undersøkt. Behov for kontrastfarger kommer til syne der man har pasienter med synsproblemer og for pasienter med demens. Sykehusene i undersøkelsen og deres ansatte har likevel få opplevelser med demente pasienter, sammenliknet med pleiere på sykehjem. Derfor er ikke behovet for kontrastfarger det som engasjerer mest på de avdelingene som er undersøkt.

Link til InnoMed Rapport - Forprosjekt: Fremtidens eldreboliger - Toalettproblematikk for elder og funkjsonshemmede

http://www.innomed.no/nb/prosjektoversikt/livet/toalettproblematikk-for-eldre-og-funksjonshemmede/