Resultater fra prosjektet "Fremtidens baderom på sykehus"
Av Per Halvor Lunde, M.Ph. - fysioterapeut, spesialist i ergonomi, medlem av prosjektgruppen.
"Less is more!" er et interessant engelsk uttrykk. "Jo større, desto bedre", har vært helsepersonells tradisjonelle synspunkt på baderommenes størrelse i mange år. Dette har også preget tankegangen blant de instanser som håndterer arbeidsmiljøspørsmål. Tanken er forståelig ut fra at jo dårligere funksjon pasienten har, desto større plass trenger man for personalet og hjelpemidler som må benyttes.
Prosjektet "Fremtidens baderom på sykehus" ble etablert i november 2010 av og med Helse Bergen HF og Bano AS – med finansiell støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Med prosjektet ønsket man å utfordre og etterprøve i praksis tradisjonelle forestillinger, holdninger og erfaringer blant helsepersonell med hensyn til størrelse og utforming av baderom.
Kartlegging av erfaringer, ønsker og behov
Den tverrfaglige prosjektgruppen ønsket å starte med blanke ark. Man innhentet data om erfaringer, ønsker og behov fra flere sykehus i Norge og Skandinavia. I tillegg etablerte man kontakt med prosjektorganisasjonen for det nye Universitetssygehuset i Århus og Akademiska Sjukhuset i Uppsala. Man besøkte også Huddinge Sjukhus i Stockholm.
Workshop med frie innfall basert på behovskartlegging og praktiske erfaringer
Etter at alle aktuelle data fra et bredt utvalg av brukergrupper var innhentet, ble prosjektgruppen på 10 personer utvidet til 23 for å avholde en workshop der alle mulige synspunkter og ønsker skulle kunne komme frem. Tre grupper ble etablert, og alle skulle i løpet av dagen bygge sine baderom med fleksible halvvegger i finér med de ønskede mål og plassering av elementene vask, toalett og dusj. To rullestolbrukere deltok også. I tillegg hadde vi med aktuelle hjelpemidler som pasientløfter, ståheis, hygienestol, gåstol, rullator, toalettstol etc. Vask og toalett i isopor var skåret ut i full skala så man kunne flytte disse uavhengig av hverandre. Gruppene skulle alle argumentere for sine løsninger og oppsummeringen ble gjort av en eksternt innhentet moderator.
Fem full-skala baderom - utprøving i 24 timer i virkelighetens verden
Synspunktene og dataene fra workshop og behovskartlegging ble implementert i 5 baderom som ble bygget på ulike avdelinger ved sykehuset. Det ble så gjennomført en 24-timers utprøving på avdelinger i full drift. Vi har per dags dato ikke funnet en eneste pasient på sykehuset som ikke kan bruke baderommet. Er de for dårlige til å gå selv, brukes rullestol eller toalettstol. Selv pasienter med to avstivede ben som sitter i rullestol, kan bruke baderommet. Erfaringer og data samles helt frem til prosjektslutt i juni 2013.
Konklusjoner pr juni 2013
1.Med vask og toalett plassert i nærheten av hverandre og med en avstand varierende fra 40 – 70 cm mellom toalettsete og vask, blir alle pasienter vi til nå har testet mer selvstendige enn om vi opererer med større avstander mellom vask og toalettsete.
Pasienter med hjerneslag og med lammelser enten på høyre eller venstre side, har brukt badet i kraft av å være pasienter på rehabiliteringsklinikken. Begge typer utfall har fungert meget godt med en høyreplassert vask. Pasienter med Cerebral Parese, hjerteproblemer, indremedisinske lidelser med funksjonsreduksjoner og andre sykdommer som reduserer funksjon og gir forflytningsutfordringer, har også vært med i undersøkelsen av badenes fleksibilitet og bruksmuligheter.
2.Elektrisk hev- og senkbar mulighet av vask og toalett har vist seg å være helt avgjørende for å bedre funksjon og grad av selvstendighet for pasienter - og for å redusere fysiske belastninger på personalet.
Nå behøver man ikke lenger å finne frem toalettforhøyere, ettersom pasienten kan sette seg på toalettet og beholde bena i gulvet. Når man skal opp, heves toalettet så det fungerer som en oppreisningshjelp. Dette gjør ennå flere pasienter selvhjulpne og sparer tid og krefter for personalet som ikke lenger behøver å hjelpe pasientene opp tra toalettet. Den elektriske hev- og senkbare vasken med det integrerte håndtaket, bidrar også til at det er fysisk lettere for både pasienter og pleiere.
3. Etter de erfaringer vi nå har, ser vi ikke behov for en innstillingsmulighet av vasken eller toalett i en sidebevegelse.
Ved sideforskyvning får man ofte endringer mellom hver pasient som av og til gjør det nødvendig med ekstra hjelp og mer tidsbruk for pleiepersonellet.
Deretter må vasken plasseres tilbake når en ny pasient skal bruke badet hvis denne pasienten er avhengig av håndtak plassert i riktig posisjon. Tilfeldigheter i hvor vasken står når en pasient skal bruke baderommet, unngås når man på forhånd har bestemt plassering, og når det kun er hev- og senk-funksjonen som skal justeres. Vasken har i denne sammenheng derfor en optimal plassering sammen med toalettet bestemt ved installasjonen.
4. Per dags dato har vi ikke funnet en eneste pasient som ikke har kunnet nytte badet som følge av at det kun er tilgang på den ene siden av toalettet.
Vi vil også i den gjenstående prosjektperioden utfordre fagpersoner tilknyttet avdelingene der testbaderommene er plassert, å komme med pasientgrupper som de mener kan ha utfordringer her. Det vi har funnet, er at et teknisk hjelpemiddel som for eksempel en rullestol med fast joystick og ikke regulerbart armlene, kan forhindre personer i å bruke håndtak som følge av manglende fleksibilitet i det tekniske hjelpemiddelet selv.
5. Baderommets størrelse - en fleksibilitet avhengig av behov for hjelpemidler inne på badet.
De som ikke selv kan bruke sine egne ressurser for bevegelse og som trenger hjelp til å stå med ståheis eller har behov for å sitte i en hygienestol, kan ut fra de tester og erfaringer vi nå har med pasienter på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, uten problem hjelpes i den største hygienestolen som finnes på markedet. Selv det minste baderommet på 4,8 m2 på denne rehabiliteringsklinikken gir mulighet for å bruke en hygienestol av denne typen. Vi har testet baderom ned til 4 m2 som gir de samme erfaringer om selvstendighet for pasientene og avlastning for personalet. Pasienter som ikke har behov for andre hjelpemidler enn en rullator eller en rullestol på baderommet, har god plass i alle våre testbad.
Baderommet kan økes vesentlig i størrelse uten problemer. Betingelsene for selvstendighet og trygghet hos pasienter med funksjonsproblemer, er at plasseringen av vask og toalett er i gripeavstand fra hverandre, og at dusjsetet kan klappes opp slik at vendesirkelen er 160 cm eller mer i diameter. Har man behov for større bad, kan man beholde plasseringen av elementene vask, toalett og dusj, og heller øke romstørrelsen så vendesirkelen blir ennå større. I prinsippet kan dermed baderommet forstørres ubegrenset.
6. Faste håndtak i både horisontal og vertikal posisjon langs vegger og ved vask, dusj og toalett sammen med nedfellbare støttehåndtak på begge sider av vasken, gjør brukervennligheten optimal og dermed belastningen mindre på personalet.
7. Selv med behov for badetralle eller badevogn med en lengde på 2,2 m, kan det minste baderommet på 4,8 m2 brukes når man kan trille vognen direkte inn i baderommet slik vi kan det på det minste baderommet på rehabiliteringsklinikken.
Der er det montert skyvedør som åpner hele veggen der man kommer inn i baderommet. Det betyr at for de aller fleste funksjoner på et sykehus, vil denne baderomsstørrelsen på ca 5 m2 være tilstrekkelig. Har man behov for større bad som ved avdelinger der pasientene er sengeliggende, kan man beholde plasseringen av elementene vask, toalett og dusj, og heller øke romstørrelsen etter spesifikke merbehov slik vi har beskrevet i punkt 5.
For mer informasjon om prosjektet,
ta kontakt med prosjektleder Ove Haugsdal, tlf. 918 45 580.
Se også www.helse-bergen.no/aktuelt/nyheter/Sider/lite-rom-stor-forbetring.aspx.